Biochar applied with organic fertilizer

Vugge til grav - våre kvalitetskriterier for karbonfjerning gjennom biokull

Kvalitetskriterier

Før karbonet som plantene tar opp ligger trygt lagret i jorda med verifiserbar klimaeffekt er det flere prosesser og kvalitetskontroller som skal gjennomføres. Vi tar kvalitet og transparens på alvor. Her kan du lese mer om standardene og metodene vi i Norsk Karbonlagring følger for å gi deg faktisk lagret karbon - uten grønnvasking.

VUGGE

Det begynner i skogen

Trær tar opp store mengder karbon i løpet av sin livstid, karbonet fordeler seg i hele treet og ned i røttene og over tid bygges det opp store karbonlager i biomasse (trevirke) både over og under bakken. I det naturlige karbonkretsløpet vil dette karbonet frigjøres til atmosfæren når treet dør. Om biomassen varmes opp i et lufttett kammer uten oksygen før dette skjer, vil det dannes en langvarig stabil karbonstruktur - karbon som ikke lenger er i kretsløpet.

Råstoffet vi bruker for å lage biokull er fyringstrevirke (tørrgran eller annet hvor alternativbruken er bioenergi) eller grener og topper også kjent som GROT - en samlebetegnelse for hogstavfall som vanligvis blir etterlatt i skogen ved industriell hogst. Ved å ta i bruk GROT som utgjør ca 25 % av biomassen i et tre sørger vi for en mer fullstendig ressursutnyttelse av treet. NIBIO anslår at om lag 50% av GROT kan tas ut, uten at det påvirker biomangfoldet i skogarealet etter hogst.

Hvordan skogen hogges har betydning for karbonbalansen i skogen. I dag blir 91% av den produktive skogen høstet gjennom flatehogst. Dette påvirker tilførselen av karbon til jordsmonnet ved at den stopper opp og at områder som har blitt  flatehogget kan slippe ut karbon 10-20 år etter hogst. Vi jobber med å påvirke norsk skogindustri  for å utvikle en så bærekraftig hogst som mulig. Vi følger også forskning på feltet, hvor blant annet NMBU jobber med et 5 årig prosjekt dere ser på effekter av skogbruk på biomangfold og karbonlagring.

LIVSLØP

Fabrikk - stabilisering av karbon i biokull

Dersom karbonet i trevirket ikke blir stabilisert vil det finne veien tilbake til atmosfæren mye raskere, via feks nedbrytning på skogbunnen eller ved forbrenning. Når treet brennes frigjøres karbonet som er lagret i trevirket og det meste vil gå tilbake i atmosfæren som CO2. Vi tar karbon ut av det korte karbonkretsløpet ved å stabilisere det gjennom produksjon av biokull og lagrer det i jorda til norske bønder slik at det ikke slippes ut i atmosfæren. Dette gir en konkret og målbar klimaeffekt. 

Norsk Karbonlagrings karbonsertifikat er kompatibel med den verdensledende industristandarden til European Biochar Certification (EBC) som handler om sertifisering av biokullet fra cradle-to-gate. EBC bygger på  “do no harm” prinsippet med fire hovedpilarer;

  1. Bærekraftig levering og produksjon av råstoff (Krav om miljøsertifisering - se listen over godkjent biomasse her).
  2. Energieffektivitet - lave utslipp knyttet til pyrolyseteknologien.
  3. Å kvalitetssikre biokullet gjennom prøvetaking og analyse.
  4. Å sørge for trygg anvendelse av biokull.

Hvis du ønsker å dykke dypere og se på rammeverket for livsløpsanalyse på biokull klikk her.

Fra fabrikk til lagring

EBC sin standard dekker prosessen fra cradle-to-gate. Nå kommer EBC C-sink inn i bildet.  Certification of Biochar based Carbon Sinks er en analyse av karboninnholdet i biokullet for at lagringsevnen i jord skal kunne verfifiseres. For å kunne ta EBC sertifisert biokull fra fabrikk og til det legges i jord (gate-to-grave) stiller EBC krav til at man må være en C-sink trader. For å være dette må man ha en komplett og nøyaktig sporing av alle enhetene med karbon som er stabilisert, og lagret. Dette for å garantere for klimaeffekt og at fjerning/reduksjon av atmosfærisk CO2 faktisk har skjedd. Dette er også viktig for å unngå dobbelttelling. Vi samarbeider med de to selskapene som oppfyller EBC sine krav,  Puro og Carbonfuture.

For at karbonet skal anses som lagret, må det blandes i en mineralblanding som gjør det uatskillelig, og dermed irreversibelt lagret. Dette skjer enten ved at biokullet gis som fôrtilsetning til dyr, brukes i talle, legges i gjødselkum eller spres tørt på jordet. Alt av CO2-utslipp knyttet til transport og spredning som ikke er tatt høyde for gjennom overnevnte aktører registreres og utlignes av oss. Vi jobber også i denne enden av næringskjeden for et mest mulig bærekraftig transport og landbruk gjennom bruk av nullutslippskjøretøy.

Når biokullet er trygt lagret i jord rapporterer bonden dette til oss og vi kan skrive ut en slettekvittering som et bevis på at den eksakte mengden karbon som er lagt i jorda tilhører kunden som har betalt for biokullet.

GRAV

Karbonets lagringstid - permanens

Det er mange ting som påvirker lagringstiden til biokull (les mer om nøyaktig hva her, kapittel 10.3). En mindre del av biokullet brytes ned raskt, og en annen del er svært stabil og brytes ned veldig sakte. Det er beregnet at 70 % av karbonet i biokull fremdeles er lagret etter 100 år. Dette er et konservativt estimat, hvilket betyr at det ofte er en større prosentandel som er igjen etter 100 år (les mer om det her, kapittel 14).  EBC forholder oss til det konservative estimatet og tar dette med i beregningen av hvor mye ekstra karbon som skal produseres for å garantere minimum 100 år lagringstid.

Biokullets mange bonuseffekter

Biokullets oppgave er først og fremst å lagre karbon så lenge som mulig. Når det blandes inn i jord har det i mange andre gode egenskaper i tillegg til å lagre karbon. Biokull holder godt på vann, noe som kommer godt med når det er tørt eller ekstra vått, som prognoser for vær og klima spår at det vil bli. I jorda er det ikke bare jord, men også millioner av mikroorganismer. Siden biokull er svært porøst er det mange steder hvor mikroorganismene kan bosette seg. Mikroorganismene er bra for livet i jorda, hvilket inkluderer planter og andre vekster. Planterøttene nede i jorda samarbeider med mikroorganismene ved å utveksle næringsstoffer som de ikke får tak i på egenhånd.

Send oss gjerne en epost på hei@norskkarbonlagring.no hvis det er noe du lurer på!